Enten det er som sesongbasert energilagring eller det store løftet om nullutslippsflyging, har hydrogen lenge blitt sett på som en uunnværlig teknologisk vei til karbonnøytralitet. Samtidig er hydrogen allerede en viktig vare for kjemisk industri, som for tiden er den største brukeren av hydrogen i Tyskland. I 2021 forbrukte tyske kjemiske anlegg 1,1 millioner tonn hydrogen, noe som tilsvarer 37 terawattimer energi og omtrent to tredjedeler av hydrogenet som brukes i Tyskland.

Ifølge en studie fra den tyske hydrogenarbeidsgruppen kan etterspørselen etter hydrogen i den kjemiske industrien stige til mer enn 220 TWH før det etablerte målet om karbonnøytralitet er nådd i 2045. Forskningsteamet, bestående av eksperter fra Society for Chemical Engineering and Biotechnology (DECHEMA) og National Academy of Science and Engineering (acatech), fikk i oppgave å utforme en plan for å bygge en hydrogenøkonomi, slik at næringsliv, administrasjon og politiske aktører i fellesskap kan forstå de potensielle fremtidsutsiktene for en hydrogenøkonomi og trinnene som er nødvendige for å skape en. Prosjektet har mottatt et tilskudd på 4,25 millioner euro fra budsjettet til det tyske utdannings- og forskningsdepartementet og det tyske økonomi- og klimadepartementet. Et av områdene som dekkes av prosjektet er den kjemiske industrien (unntatt raffinerier), som slipper ut omtrent 112 tonn karbondioksidekvivalenter per år. Det står for omtrent 15 prosent av Tysklands totale utslipp, selv om sektoren bare står for omtrent 7 prosent av det totale energiforbruket.

Det tilsynelatende misforholdet mellom energiforbruk og utslipp i den kjemiske sektoren skyldes industriens bruk av fossilt brensel som basismateriale. Kjemisk industri bruker ikke bare kull, olje og naturgass som energikilder, men bryter også ned disse ressursene som råstoffer til elementer, først og fremst karbon og hydrogen, for å bli rekombinert for å produsere kjemiske produkter. Slik produserer industrien basismaterialer som ammoniakk og metanol, som deretter videreforedles til plast og kunstharpiks, gjødsel og maling, hygieneprodukter, rengjøringsmidler og legemidler. Alle disse produktene inneholder fossilt brensel, og noen består til og med utelukkende av fossilt brensel, hvor forbrenning eller forbruk av klimagasser står for halvparten av industriens utslipp, mens den andre halvparten kommer fra konverteringsprosessen.

Grønn hydrogen er nøkkelen til en bærekraftig kjemisk industri

Derfor, selv om den kjemiske industriens energi kom utelukkende fra bærekraftige kilder, ville den bare halvere utslippene. Den kjemiske industrien kan mer enn halvere utslippene sine ved å bytte fra fossilt (grå) hydrogen til bærekraftig (grønt) hydrogen. Til dags dato har hydrogen blitt produsert nesten utelukkende fra fossilt brensel. Tyskland, som får omtrent 5 % av hydrogenet sitt fra fornybare kilder, er en internasjonal leder. Innen 2045/2050 vil Tysklands hydrogenbehov øke mer enn seks ganger til mer enn 220 TWH. Toppbehovet kan være så høyt som 283 TWH, tilsvarende 7,5 ganger dagens forbruk.