Enten som sesongbasert energilagring eller det store løftet om nullutslippsluftfart, har hydrogen lenge vært sett på som en uunnværlig teknologisk vei til karbonnøytralitet. Samtidig er hydrogen allerede en viktig handelsvare for kjemisk industri, som i dag er den største brukeren av hydrogen i Tyskland. I 2021 forbrukte tyske kjemiske anlegg 1,1 millioner tonn hydrogen, noe som tilsvarer 37 terawattimer med energi og omtrent to tredjedeler av hydrogenet som brukes i Tyskland.

I følge en studie fra den tyske Hydrogen Task Force kan etterspørselen etter hydrogen i den kjemiske industrien stige til mer enn 220 TWH før det etablerte karbonnøytralitetsmålet nås i 2045. Forskerteamet, sammensatt av eksperter fra Society for Chemical Engineering and Biotechnology (DECHEMA) og National Academy of Science and Engineering (acatech), fikk i oppgave å utforme et veikart for å bygge en hydrogenøkonomi slik at næringsliv, administrative og politiske aktører i fellesskap kan forstå potensielle fremtidsutsikter for en hydrogenøkonomi og trinn som trengs for å lage en. Prosjektet har mottatt et tilskudd på €4,25 millioner fra budsjettet til det tyske utdannings- og forskningsdepartementet og det tyske departementet for økonomi og klima. Et av områdene som dekkes av prosjektet er kjemisk industri (unntatt raffinerier), som slipper ut ca. 112 tonn karbondioksidekvivalenter per år. Det står for rundt 15 prosent av Tysklands totale utslipp, selv om sektoren bare står for rundt 7 prosent av det totale energiforbruket.

Det tilsynelatende misforholdet mellom energiforbruk og utslipp i kjemisk sektor skyldes industriens bruk av fossilt brensel som basismateriale. Den kjemiske industrien bruker ikke bare kull, olje og naturgass som energikilder, men bryter også disse ressursene ned som råstoff til elementer, primært karbon og hydrogen, for å bli rekombinert for å produsere kjemiske produkter. Slik produserer industrien basismaterialer som ammoniakk og metanol, som deretter videreforedles til plast og kunstharpiks, gjødsel og maling, produkter for personlig hygiene, rengjøringsmidler og legemidler. Alle disse produktene inneholder fossilt brensel, og noen er til og med utelukkende sammensatt av fossilt brensel, med forbrenning eller forbruk av klimagasser som står for halvparten av industriens utslipp, mens den andre halvparten kommer fra konverteringsprosessen.

Grønt hydrogen er nøkkelen til en bærekraftig kjemisk industri

Derfor, selv om den kjemiske industriens energi kom helt fra bærekraftige kilder, ville det bare halvert utslippene. Den kjemiske industrien kan mer enn halvere sine utslipp ved å gå over fra fossilt (grå) hydrogen til bærekraftig (grønt) hydrogen. Til dags dato har hydrogen blitt produsert nesten utelukkende fra fossilt brensel. Tyskland, som får omtrent 5 % av hydrogenet sitt fra fornybare kilder, er en internasjonal leder. Innen 2045/2050 vil Tysklands hydrogenbehov øke mer enn seksdoblet til mer enn 220 TWH. Toppetterspørselen kan være så høy som 283 TWH, tilsvarende 7,5 ganger dagens forbruk.